Spørsmål og svar

 

1. Hvorfor dreper piratkopiering musikken?
  Hvis alle laster ned musikk uten å betale for det, blir det færre utgivelser. Nyskapende musikk blir mangelvare og bredden blir borte. For når det ikke lenger går an å leve av musikk, må artistene finne seg noe annet å gjøre.
   
2. Hvilke lovlige musikktjenester finnes på internett i dag?
  Det finnes i dag en rekke lovlige tjenester for kjøp av musikk på internett. En liste over de lovlige tjenestene i Norge finner du her
   
3. Hvordan vet jeg at den musikktjenesten jeg bruker er lovlig?
  I hovedsak er de lovlige tjenestene de som finnes på denne listen. Gratistjenester eller tjenester hvor musikken nesten er for billig til å være sant, er som regel ikke lovlige, dersom det ikke for eksempel tilbys fra en hjemmeside til en artist eller et plateselskap. Ta gjerne kontakt med oss hvis du er i tvil, så kan vi hjelpe deg med å finne ut om tjenesten er lovlig eller ikke. info@piracykillsmusic.no
   
4. Hvem tjener penger på lovlig salg av musikk via internett?
  Alle involverte parter har mulighet til å tjene penger på lovlig salg av musikk på internett, enten det er artister, musikere, tekstforfattere, plateselskap eller utsalgssted. Disse deler også på kostnadene med å produsere, distribuere, markedsføre og selge musikken.
   
5. Kan jeg kjøpe musikk på internett om jeg er under 18 år og ikke har kredittkort?
  I en del tilfeller er dette mulig. Noen tjenester lar deg for eksempel betale med mobiltelefonen din, via et slags ”kontantkort” eller via payex og lignende type tjenester. Gå inn på den tjenesten du ønsker å handle fra og les mer om hvilke muligheter som finnes. I fremtiden vil vi se mange forskjellige betalingsmuligheter for de som ikke har kredittkort.
   
6. Hvorfor har det tatt så lang tid før de lovlige musikktjenestene på internett har blitt lansert?
  For å kunne selge musikk lovlig på internett kreves det at man har en avtale med de som har rettighetene til musikken man ønsker å selge, fra artister til plateselskap. Å forhandle frem disse avtalene kan dessverre ta lang tid.
   
7. Hvorfor finnes ikke all musikk i mp3-format?
  En del artister og plateselskap krever at musikken som selges på internett skal være beskyttet mot ulovlig kopiering. Dessverre finnes det i dag ingen gode løsninger for beskyttelse av mp3-filer
   
8. Hva er DRM?
  DRM (Digital Rights Management) er et system som er utviklet for å forhindre piratkopiering av digital lyd og video. DRM-lisensen for en fil bestemmer blant annet om filen kan overføres fra en PC til en annen, hvor mange ganger dette kan gjøres og hvor mange kopier du kan overføre til CD eller mp3-spiller.
   
9. Hvilke mp3-spillere støtter Apples aac-format?
  Aac-formatet kan kun spilles av på Apples egne avspillere, iPod.
   
10. Hvilke mp3-spillere støtter Microsofts wma-format med drm-beskyttelse?
  En rekke spillere støtter wma-formatet. Microsoft egen liste over hvilke spillere som kan du finne her.
   
11. Kommer det et format som er felles for de forskjellige musikktjenestene og mp3-spillerne?
  Det jobbes i dag aktivt med dette problemet, og det er håp om at bransjens forskjellige aktører etter hvert vil komme frem til en løsning.
   
12. Kan jeg kopiere musikkfilen jeg har kjøpt så mange ganger jeg vil?
  Hvor mange ganger du kan kopiere den filen du har kjøpt avhenger av de vilkårene som finnes hos den musikktjenesten du har kjøpt filen av.
   
13. Hvis jeg kjøper en sang eller et album på CD, er det lov å kopiere dette?
  Det er fullt lovlig å lage kopier av sine egne CD’er, for eksempel på en annen CD eller på en mp3-spiller, så lenge dette er til privat bruk.
   
14. Er ikke spredning av musikk på internett først og fremst et spørsmål om ytringsfrihet?
  Ytringsfriheten gir oss muligheten til å si og mene det vi vil, men den gir ikke samtidig retten til for eksempel å spre andres musikk, uten at den som har laget den gir deg lov til det. Ytringsfriheten gir deg for eksempel anledning til å skrive en anmeldelse eller mene noe om et album og spre din mening til andre, men gir ingen rett til å ta kopier av og spre selve musikken. 
   
15. Hvilke risikoer utsetter jeg meg for ved å drive med ulovlig fildeling?
  Fildelingsprogrammer åpner ”dørene” i datamaskinen og kan sette datasikkerheten din i fare. Et av de største problemene er såkalt Spyware. Dette er små programmer som lastes ned sammen med fildelingsprogrammet eller med en musikkfil. Spyware på maskinene din kan lagre tastetrykkene dine og formidle uønsket informasjon som passord og kredittkortinformasjon til uvedkommende. Ved å laste ned ”ukjente” filer fra nettet løper man også en stor risiko for å få datamaskinen sin infisert av virus. Virusfiler er stort sett alltid kamuflert som noe annet, for eksempel en musikkfil. I et fildelingsnettverk vil datamaskinen din også være sårbar for folk som ønsker å fjernstyre andre maskiner, eller benytte disse til å sende ut masseutsendelser av e-post, såkalt spam.Ved å laste opp eller ned musikk fra nettet kan man også komme i erstatningsansvar overfor de som har rettighetene til den musikken du deler. Både i Norge og utlandet er det mange eksempler på folk som har måttet betale både større og mindre summer til rettighetshaverne.
   
16. Hva er forskjellen mellom opplasting og nedlasting?
  Opplasting er når du sender en fil til en annen datamaskin eller en server. Nedlasting er når filen går den andre veien, altså fra en annen datamaskin eller server og til din egen datamaskin. Benytter man et fildelingsprogram vil ofte den musikken man har lastet ned automatisk blir gjort tilgjenglig for opplasting til andre på det samme nettverket, så snart filen er lastet ned til din egen datamaskin.
   
17. Er det sant at nedlasting er lov, men at opplasting ikke er det?
  Både nedlasting og opplasting av musikk via internett er ulovlig, dersom  den som har rettighetene til musikken ikke har gitt samtykke til det.
   
18. Hvis jeg laster ned musikk med et usignert band, bryter jeg fortsatt loven?
  Selv om artisten ikke har en platekontrakt, har vedkommende likevel rettighet til musikken sin på lik linje med andre. Nedlasting av musikk vil derfor være ulovlig dersom artisten ikke selv har lagt ut låten på hjemmesiden sin, eller på annen måte gitt samtykke til det.
   
19. Hvis en artist sier at han eller hun støtter nedlasting og ikke bryr seg om at folk laster ned musikken deres, betyr det at det er lov å laste den ned?
  I de fleste tilfeller, nei. De aller fleste artister som har en platekontrakt har gitt plateselskapet sitt rett til å forvalte rettighetene til musikken sin, for at disse skal kunne gjøre denne tilgjengelig for allmennheten. I tillegg er det også svært ofte sånn at det er flere enn artisten selv som har rettigheter i musikken, for eksempel komponister eller tekstforfattere.
   
20. Hvis fildelingsnettverk som Kazaa, Limewire og BitTorrent er ulovlige, hvorfor blir ikke disse stengt slik som Napster ble?
  Hos Napster lå lister over delte filer i en sentral server, mens dagens fildelingsnettverk lar disse ligge ute hos de enkelte brukerne. Dette gjør det vanskeligere å fordele ansvaret, selv om alle bruker samme programvare. Allikevel pågår det i dag rettsprosesser som skal avgjøre disse tjenestenes lovlighet. Amerikansk høyesterett sa bl.a i 2005 at personene bak en fildelingsprogramvare kunne bli holdt ansvarlig for den aktiviteten som skjedde på deres tjeneste. Dette resulterte bl.a. i at fildelingstjenesten Grokster la ned sin tjeneste i november 2005. Som bruker vil det uansett være ulovlig å laste opp eller ned musikk i et fildelingsnettverk, uavhengig om de som har laget programvaren er ansvarlige eller ikke.
   
21. Hvordan kan jeg finne ut om jeg har fildelingsprogramvare eller ulovlige musikkfiler på min datamaskin?
  Ved å benytte et program som heter Digital File Check kan du enkelt finne ut hva som er installert av fildelingsprogrammer og hvilke ulovlige og delte filer som finnes på datamaskinen din. Programmet kan du laste ned her.